Hopptreneren ble hedret

Sven Erik Solberg (41) har vært trener for hoppinteresserte hofsokninger i 15 år. Han antar at han så langt har lært opp 40-50 barn og unge. For dette fikk han ildsjelene Grethe og Johan Lysakers hederspokal under Hof idrettslags årsmøte nylig.

- Dette var moro. Dette hadde jeg ikke ventet, sier Sven Erik beskjedent om hederen. Vi møter ham til en liten prat i Skolebakken i Hof.

Til daglig er han inspektør ved Gjøklep ungdomsskole i Holmestrand. Engasjementet for hoppsporten er en av hans kjære hobbyer. Derfor har han opp gjennom åra tilbrakt mye tid i forskjellige bakker. Haslestadbakken var hans hjemmearena. Senere ble Skolebakken laget.

Helårssport
I dag er skihopping en helårssport, og det blir en del farting på Sven Erik mellom hoppanleggene på Østlandet for å følge opp de hoppinteresserte fra Hof. På sommeren er det jevnlige samlinger i ulike plastbakker. På høsten er det ukentlige treninger i Hofhallen, og på vinteren er det en ekstra hektisk periode med mange renn.

- Det er artig å se når småtassene begynner å mestre ting, forteller hoppentusiasten når vi spør ham om hvorfor han hvert år bruker timevis på frivillig basis for å følge opp barn og unge som er interessert i skihopping. I tillegg er det viktig for ham å ta vare på en sport som det er lange tradisjoner for i hjembygda.

Utøver
Før Sven Erik ble trener vinteren 2001/2002, markerte han seg sterkt som utøver. Han kan se tilbake på en rekke gode plasseringer i både lokale og nasjonale renn. Han er også godt skolert som trener. I tillegg hjelper det å være utdannet lærer når han skal gi barn og unge et innblikk i hoppsporten. For eksempel er han opptatt av ikke å pirke på alle mulige detaljer hver eneste gang. Da er det lett at utøverne går lei.

- Det er morsomt å komme med kommentarer til de unge hopperne når de har gjennomført et vellykket hopp. Ros er viktig. Alle gjør noe bra. Det er av stor betydning å gi utøverne mestringsfølelse. Men det viktigste er det kommende hoppet, å komme med råd om hva de skal gjøre neste gang de skal hoppe, sier Sven Erik.

Mange Solberg i hoppmiljøet
Han er forresten ikke den eneste i familien som er eller har vært engasjert i hopping. Går man hoppmiljøet i Hof litt etter i sømmene, vil vi påstå at det er helt umulig å overse Solberg-navnet. Ellers har også miljøet i Botne vært sterkt preget av Sven Eriks slektninger. Skal man skaffe seg en oversikt, går det nok raskest å regne opp de som ikke har drevet med skihopping. De fleste har nemlig prøvd seg i hoppbakkene i kortere eller lengre tid.

Vi nevner spesielt far Svend. Han har jobbet for hoppentusiastene i hjembygda i nesten 40 år, både som trener og i organisasjonssammenheng. For dette har han tidligere fått blant annet kulturprisen i Hof, og han er blitt utnevnt til æresmedlem i idrettslaget. Nå er han leder i styret for hoppgruppa. I tillegg trår han til som trener innimellom.

Fast kjerne på 10-15 utøvere
På slutten av 1970-tallet møtte det opptil 45 når det var hoppskole i Hof. Nå er det ikke så mange. Hvert år er det en fast kjerne på 10-15 som trener jevnlig i regi av Hof idrettslags hoppgruppe.

- Ustabile snøvintre er en av årsakene til at rekrutteringen i dag ikke er så stor som den var i «gamle dager». I tillegg tar hallidrettene en del utøvere. Når det er nevnt, så har Hofhallen gjort at vi i dag har utmerkede forhold for innendørstrening. Ellers krever hoppsporten en del oppfølging fra foreldrene. Men fortsatt er det mange som setter pris på skihopping. Skihopping er en lagidrett. Utøverne har det morsomt sammen, sier Sven Erik Solberg, en viktig ildsjel i det lokale idrettsmiljøet i Hof.